KUNST - en gjennomgang, en definisjon

Erling Holen-Ill.

Hva er kunst?

Mitt forslag for en avklaring av dette spørsmålet er organisert under disse overskriftene,

• Hva er kunst?
• Hvorfor bruker folk tid til å tolke bilder, malerier?
• Hvor godt kan vi med våre bevisste tanker forstå et kunstverk?
• Konklusjon.

Hva er kunst?

Det er ingen enkel definisjon hva kunst er. Det hjelper å søke i leksika. Her får du med følgende budskap:

Kunst er skapende aktivitet

• En kunstner er en som skaper kunstverk

Storm P. har sagt det på denne måten:

• Kunst er noe du ikke kan - hvis du kan.

Vi kan nærme oss en dypere forståelse av begrepet kunst ved å se på fellestrekk hos f.eks  i malerier av kjente kunstnere - som Leonardo da Vinci, Edward Munch, Asger Jorn og Richard Mortensen.

En faktor som er felles for alle sine gjerninger - er et arbeid som i stor grad overlater tolkningen av verkene til den som betrakter.

Dette betyr

• at siden folk er forskjellige, vil det være mange ulike tolkninger av et kunstverk

• at et maleri som viser en scene like nøyaktig som et fotografi er ikke automatisk et kunstverk, - men kanskje det er et godt håndverk.

• at over tid bør det være noen som viser interesse å tolke et maleri til en anerkjent maler - som kunst, og kunstneren som kunstner.

Hvorfor bruker folk tid til å tolke - et maleri?

Svaret er at folk døgnet rundt tolker alle slags sanseinntrykk. Det er nødvendig for å overleve, både på et filosofisk eksistensielt nivå, som et praktisk hverdags nivå.

På filosofisk eksistensielt nivå, vet vi at folk lever som enheter i universet. Folk gjorde akkurat som universet av elementene.

Naturlovene, som styrer universet, gjelder også for mennesker.
Vi vet trolig bare sporadisk naturlovene, det skaper usikkerhet om hvem vi er, og hva som er meningen med det hele.

Universet består av gjenstander og ugyldige tegn. Vi flytter rundt i hulrom, tolker og får inntrykk.  - Og vi danner oss inntrykk både innenfra og ut. Og vi har et veldig personlig syn på hva som skjer i omgivelsene. Vi søker å organisere vår samhandling med miljøet, og vi prøver å gjøre livet så behagelig og meningsfylt som mulig.

Vi vet at vårt jordiske liv dør en dag. Vi vet at vi er bygget opp av et organ som er skallet av vår sjel og ånd.

Når livet slutter, er vår fysiske kropp omkommet. Men vi vet ikke helt hva som skjer med vår sjel og ånd. - Her har kristen-troen svaret.

Det er min filosofi at vår ånd er en form for energi.

Og energien er i henhold til naturlovene til stede i livet, og kan til en viss grad føres videre i det vi skaper, i malerier og kunst.

Kanskje en utvidet forståelse av universet vil føre til at naturlovene i fremtiden gir oss en bedre forklaring på hva danne  mentale / åndelige energien betyr i verden - etter vår jordiske død.

At vi må dø, og spørsmålet om meningen med livet er våre felles grunnleggende levekår. Mulig informasjon som kan belyse disse eksistensielle livsvilkår, vil alltid være av interesse for folk. Derfor søker vi bevisst eller ubevisst etter signaler som vi kan tolke - for å bli litt klokere i spørsmålet om våre filosofiske eksistensielle vilkår.

Vi vil også i vårt daglige liv kontinuerlig tolke mylderet av sanseinntrykk for å overleve. Dette gjelder både i trafikken, som i fellesskap og samspill med andre miljøer.

Konklusjonen er at vi tolker sanseinntrykk som vi mottar, for å redusere angst vi leve med. For alle lever med en viss risiko. . Det er vårt instinkt, og vår tikkende klokke, som forklarer oss veien videre. Og alle har i seg en guddommelig sjel, som siden vil erobre verden. Bibelens gud er tilgjengelig for alle dem som søker ham i tro. Skaperen har all makt, og ser alt fra evighet til evighet.

BRUK AV SANSENE - og ubevisstheten

Kroppens sanser,

• Indre sanser - det er operativsystemer for
• Bevegelser
• Kroppen, hud
• Nervesystem
• Energi 
• Temperaturer

• Ytre sanser
• Syn
• Hørsel
• Føle
• Smake
• Lukte

For hver av sansene er en delhukommelse, et bibliotek som lagrer informasjon om suksesser og fiaskoer vi har opplevd gjennom hele livet. Vi mottar kontinuerlig en strøm av sanseinntrykk fra omgivelsene. De aller fleste opplevelser kastes bort så raskt som de mottas. Bare følelsene, som er nyttige i dagens situasjon, eller som styrker vår følelse av sikkerhet, blir arkivert for videre bruk.

Når vi reagerer på en plutselig hendelse, er vår underbevissthet mye raskere enn våre bevisste tanker, og finner relevant erfaring frem fra arkivet, og setter riktig svar i bevegelse.

Men, hvis vi skal reagere på en situasjon vi ikke har noen erfaring med, så får vi heller ikke noe klart svar på hvordan vi skal reagere.

Vi leverer vårt arkiv eller serie av gjettespor  til hva situasjonen kan bety. - Vår våkne bevissthet er basert på logikk, og det er primitivt og enkelt i forholde seg til vår underbevissthet.

Et eksempel er læring av nye ferdigheter. Her bruker vi vår bevissthet. Når vi lærer å kjøre, gjør vi det bevisst, steg for steg. Det går veldig sakte til å begynne med. Etter hvert som vi blir bedre arkivert,  føles dette i underbevisstheten som en god, trygg opplevelse, og nye oppgaver blir enklere. - Når vi har opplevd ting i vår underbevissthet flere ganger - blir det til en erfaring vi mestrer. (Eks kjøring.)

På grunnlag av gjeldende oppfatninger, og hva vi har i arkivet, sikrer vi bevisstheten, og kjøring blir en sikker, trygg oppgave.

Situasjonen vil bare endres hvis det skjer noe som bryter det vanlige bildet, – da reagerer vi.

Det er nøyaktig det samme som skjer når vi står overfor et maleri. Hvis maleriet på en eller annen måte er forvirrende eller unormalt, søker underbevisstheten sin delhukommelse raskt å presentere en foreløpig konklusjon: at Jeg liker det jeg ser - eller - Jeg liker ikke det jeg ser.

Konklusjon

De ovennevnte forsøk på å definere begrepet teknikk kan oppsummeres som følger: Et arbeid er et kunstverk, som over tid kan beholde mange seere. Det er et spørsmål om kunstverket berører og engasjerer, og hvorfor.

En gjennomgang av Sigve Lauvaas