ORDENE EROBRER – Poesi 2015-12 *P2 – Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

*P2.

TEGN

Tegn i sol og måne.

Tegn på hender og føtter.

En engel taler til meg.

Det går bedre nå

Er et tegn på at jeg skal få leve.

Livet gjør fremskritt.

Helbredelsen er synlig.

De nye byggeklossene vitner om vår,

Og historiens under vokser

Opp av ruinene.

En engel ser meg,

Og beskriver nervebanen, pulsen

Og alderen, og fremtidens bane

Til det virkelige livet.

Lyset åpenbarer meg

Og forvandler meg hver dag

Som et tegn på navnet.

SETNINGER

Setninger kan være sterke

Og stå imot meg som en skog.

Veldig sterke virker de i dansen på fjellet.

Måtte jeg oppleve setningene tydelig

Som brød og vann.

Setninger åpner porene, så jeg kan se

Med hele kroppen, være til som en lysbærer

Mens det ennå er tid.

Setninger er mine venner, de bærer meg

Og knytter meg sammen

Til en ny fortelling hver dag

Til bildearkivet er fylt opp

Og reisen er slutt.

JEG GÅR TUR

Jeg går tur

Og vil synge en sang

Om livet, om mitt liv

Som smelter i lyset

Og blir til en sommerfugl.

Jeg vil synge om blomster,

Men klarer ikke favne alle.

De stråler imot meg på stien

Og møter meg hver dag

I vinduskarmen.

Jeg går tur med mine venner,

Som ikke er iblant oss.

Jeg holder minnet levende,

Og synger om livet

Som ble til et navn, et ord

Om kjærlighet.

PROFET

Leppene taler profetisk,

Og folkene sover.

En ånd griper om seg i rommet.

Likevel sover massene.

De hører ikke lyden av torden.

Lynet blinker på kontinentet.

Europa brenner.

De kommer med budskapet,

Men ingen hører.

Store klokker slår og slår,

Men avisene tier om varsellampen

Som lyser over hele verden.

Massene vil ikke høre.

Tegn i tiden kan ikke forties

Når fly styrter, og vulkan og jordskjelv

Dekker by og land med aske.

Da er det for sent å rope navnet.

TIL STEDE

Du er mer til stede

Når ordene kommer på plass.

I begynnelsen er ordene

Et mål å vokse i, et hinder

På veien til verdens ende.

Drømmer er speil i speil

Som åpenbares i nattens rom.

Å være til stede i livet

Når ordene kommer til oss,

Forteller hvem vi egentlig er.

Vi tolker ordene vi møter

Og gir dem videre til våre egne

På stasjonen, som blir berørt.

Ordene trenger gjennom marg og bein,

Og forteller om flukten

Til de levendes land.

VERDEN

Verden blir stadig mindre,

Flyene går hurtigere,

Og jordkula svinger i takt med solen.

Ordene kommer inn i en sirkel.

De bøyer seg musikalsk

Og danser omkring dine føtter.

Verden omgir oss med tåke.

Likevel har verden aldri vært så klar.

Nå vet alle hva som skjer i Nepal,

Og noen gråter.

Men tårer kan ikke gi livet tilbake.

Verden er en hengemyr.

Vi vet ikke hvor lenge isen holder.

TANKER

Ordene, edelsteiner, gull.

Blåklokker i vinden, forglemmegei.

Det er mai, og vinduet er åpent.

En forsommer lukker sin dør.

En varmere sol stiger opp.

Jeg tiltrekkes av varme og lys.

Og himmelen er blå.

Jeg er ufattelig rik som kan leve nå.

Gatene ligger i skyggen

Av det store hvite fjell i natten.

Stjernene forteller om landeveien

Fra Jerusalem til Jeriko.

Ordene gir meg nye tanker,

Og bevarer meg fra alt ondt

Som presser på fra hele verden.

Jeg bygger min egen katedral

Med ord fra bøkenes bok.

TIDEN GÅR

Jeg har strukket meg langt,

Og tiden går mot tolv.

Kirketårnet er synlig for alle

Og korset er malt i gull.

Jeg bøyer hode mot graven,

Og velsigner livet ved solnedgang,

Mens englene synger navnet.

M.Skjelbred-Ill.