 |
| Per O.Løvaas (som var lam) - brukte hesten til fremkomstmiddel |
Per «Krobar» startet møbeleventyret
Hele livet krøp han på sine knær, men
Per «Krobar» Løvaas kom seg fram. Han ble opphav til den store møbelindustrien
på Ganddal - og til bygdas aktive bedehusmiljø.
Viktor
Klippen (Stavanger Aftenblad)
Publisert: 04.sep. 2002 09:23 Oppdatert: 04.sep. 2002 09:23
Han var lam fra barnsbein, Per Løvaas,
etter poliomyelitt. Han ble likevel en motor i samfunnsutviklingen.
Et bilde som aldri ble tatt: Opp midtgangen i Høyland kirke kommer en mann med dress og hatt krypende på sine knær. Eller det kunne vært tatt på bedehuset han var primus motor for å bygge opp, Ebeneser. Eller i fabrikken hans, Åse Dreieri.
- Løvaas laget seg ei bru hvor han kunne krype fra hagen og rett inn i andre etasje i fabrikken. Han kom seg rundt med hest og kjerre, sier lokalhistoriker Magnor Wetteland.
URMAKER. Disponent Peder O. Løvaas, som selv kalte seg Per, og som av andre ble kalt Per Krobar, var født på Høle 1849, men flyttet til Riska før skolestart. På den tid tilhørte Riska Hetland kommune, og Per Løvaas måtte gå for presten i Stavanger. Han gjorde seg bemerket, og i byen fikk han se håndverkere i arbeid.
Per gikk i lære som urmaker, men det var de større hjul som opptok ham. Han lærte seg fransk, tysk og engelsk.
- Han var skarp. Løvaas hadde en fantastisk teknisk innsikt og bygget det meste av maskinene på egen fabrikk. Når du tenker på hans kroppslige utrustning, så var det helt fantastisk. Han må ha vært en ruvende skikkelse, sier Magnor Wetteland, som er formann i Sandnes historielag.
STORÅNA. Til Sandnes kom den funksjonshemmede mannen i starten av 1880-årene. Han overtok et dreieri i Olasgata. Seinere kjøpte han konkursboet av den første møbelfabrikken på Ganddal sammen med Sven Monsen Skjæveland. To tredjedeler av Gandalens tekniske Fabrik ble flyttet til Jørpeland, i dag kultursenteret Jørpelands Brug, mens Løvaas overtok resten. Det vil si et hus, drivhjul og fallrettigheter i Storåna.
Det var elva som gjorde at det gjennom Ganddal kom vei og jernbane få år seinere. Og at skolekretsen ekspanderte veldig, for elva var grunnlaget for industrien. Før fabrikkene var det bare fem garder og ellers ingen innbyggere på dagens Ganddal. Per Løvaas måtte derfor bygge internat til arbeiderne.
BEDEHUSMANN. - De kom fra hele landet. Per tok inn folk fra fengselet på Opstad. Når det var riktig galt, gikk folk til Per, der de fikk en lapp til en forretning i Sandnes eller Stavanger, forteller Håkon Vignes, som er gift med Løvaas sitt barnebarn. Han mener industrigründeren var en tolerant mann. Det synspunktet støtter Wetteland.
- Han tok seg av arbeiderne sine og laget rom i bedriften hvor de kunne ha bedehusmøter. Kinamisjonens forening og bedehuset Ebeneser er en følge av fabrikkmiljøet, slik også Salem er og frimenigheten Betesda var, sier Wetteland.
Det fortelles at noen bergensfruer en gang skrek opp ved synet av Per som kom krypende i byens gater med et møbel på ryggen.
AVDUKING. Aase Dreieri skapte et industrimiljø som til i dag har bestått av 12 møbelfabrikker.
Knoppskyting foregikk ved at noen gjorde det godt på et marked, andre kopierte; arbeidere sluttet og startet for seg selv. Det er dette som forklarer hvordan Ganddal kunne bli et møbelsenter og langt på vei gjøre Rogaland til det tredje største møbelfylket i landet, framholder Wetteland.
Fabrikkene produserte alle typer småmøbler, senger, treskjærte gjenstander og jærstoler. Salongbord var det største enkeltproduktet og storhetstiden var på 1950-tallet.
Peder O. Løvaas døde i 1930. Når boka om møbelhistorien skal lanseres i starten av november, vil entusiaster også avduke et relieff av Løvaas på Aase Dreieris portal ved riksvei 44 i Åsedalen. Portalen ble restaurert for noen år siden, skal nå hete Peder Løvaas´ plass. Relieffet er et portrett tegnet av bydelens egen Sverre Hebnes.
Et bilde som aldri ble tatt: Opp midtgangen i Høyland kirke kommer en mann med dress og hatt krypende på sine knær. Eller det kunne vært tatt på bedehuset han var primus motor for å bygge opp, Ebeneser. Eller i fabrikken hans, Åse Dreieri.
- Løvaas laget seg ei bru hvor han kunne krype fra hagen og rett inn i andre etasje i fabrikken. Han kom seg rundt med hest og kjerre, sier lokalhistoriker Magnor Wetteland.
URMAKER. Disponent Peder O. Løvaas, som selv kalte seg Per, og som av andre ble kalt Per Krobar, var født på Høle 1849, men flyttet til Riska før skolestart. På den tid tilhørte Riska Hetland kommune, og Per Løvaas måtte gå for presten i Stavanger. Han gjorde seg bemerket, og i byen fikk han se håndverkere i arbeid.
Per gikk i lære som urmaker, men det var de større hjul som opptok ham. Han lærte seg fransk, tysk og engelsk.
- Han var skarp. Løvaas hadde en fantastisk teknisk innsikt og bygget det meste av maskinene på egen fabrikk. Når du tenker på hans kroppslige utrustning, så var det helt fantastisk. Han må ha vært en ruvende skikkelse, sier Magnor Wetteland, som er formann i Sandnes historielag.
STORÅNA. Til Sandnes kom den funksjonshemmede mannen i starten av 1880-årene. Han overtok et dreieri i Olasgata. Seinere kjøpte han konkursboet av den første møbelfabrikken på Ganddal sammen med Sven Monsen Skjæveland. To tredjedeler av Gandalens tekniske Fabrik ble flyttet til Jørpeland, i dag kultursenteret Jørpelands Brug, mens Løvaas overtok resten. Det vil si et hus, drivhjul og fallrettigheter i Storåna.
Det var elva som gjorde at det gjennom Ganddal kom vei og jernbane få år seinere. Og at skolekretsen ekspanderte veldig, for elva var grunnlaget for industrien. Før fabrikkene var det bare fem garder og ellers ingen innbyggere på dagens Ganddal. Per Løvaas måtte derfor bygge internat til arbeiderne.
BEDEHUSMANN. - De kom fra hele landet. Per tok inn folk fra fengselet på Opstad. Når det var riktig galt, gikk folk til Per, der de fikk en lapp til en forretning i Sandnes eller Stavanger, forteller Håkon Vignes, som er gift med Løvaas sitt barnebarn. Han mener industrigründeren var en tolerant mann. Det synspunktet støtter Wetteland.
- Han tok seg av arbeiderne sine og laget rom i bedriften hvor de kunne ha bedehusmøter. Kinamisjonens forening og bedehuset Ebeneser er en følge av fabrikkmiljøet, slik også Salem er og frimenigheten Betesda var, sier Wetteland.
Det fortelles at noen bergensfruer en gang skrek opp ved synet av Per som kom krypende i byens gater med et møbel på ryggen.
AVDUKING. Aase Dreieri skapte et industrimiljø som til i dag har bestått av 12 møbelfabrikker.
Knoppskyting foregikk ved at noen gjorde det godt på et marked, andre kopierte; arbeidere sluttet og startet for seg selv. Det er dette som forklarer hvordan Ganddal kunne bli et møbelsenter og langt på vei gjøre Rogaland til det tredje største møbelfylket i landet, framholder Wetteland.
Fabrikkene produserte alle typer småmøbler, senger, treskjærte gjenstander og jærstoler. Salongbord var det største enkeltproduktet og storhetstiden var på 1950-tallet.
Peder O. Løvaas døde i 1930. Når boka om møbelhistorien skal lanseres i starten av november, vil entusiaster også avduke et relieff av Løvaas på Aase Dreieris portal ved riksvei 44 i Åsedalen. Portalen ble restaurert for noen år siden, skal nå hete Peder Løvaas´ plass. Relieffet er et portrett tegnet av bydelens egen Sverre Hebnes.
No comments:
Post a Comment