POESI UTEN GRENSER – Poesi 2015-11 ’D2 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D2.

Å BÆRE

Alle må bære sitt eget.

Den tyngste børa,

Er den vi ikke kunne bære.

Vi bærer for hverandre et helt liv.

Å bære gjør oss sterke.

Å arbeide gjør menneskene godt.

Vi finner hverandre på veien

Med ryggsekk og lovprising.

Vi bærer vann fra kilden,

Og lærer av ordet som former sjelen.

Vi bærer Guds bilde,

Og kommer fra øst og vest til vårt eget.

FREDET

Sjelen er fredet, tror jeg.

Huset og hagen er fredet.
Jeg går med andakt fra grind til grind

Og opplever gamle boplasser.

Naturen er fredet. Landskapet lyser

Med majestetisk blikk på fattige og rike.

Menneskene er snart det eneste vesen

Som ikke er fredet, forstår jeg,

Etter alt det jeg får høre.

Tankene våkner, og vi blir oppmerksomme

På livet rundt oss, hva som er god tone.

Det skal være lov å ta imot tilgivelse

For alt vi ikke har fått gjort.

Livet er utsett, og kan fort bli skadet.

Vi bør frede hverandre på visse områder,

Så ikke verden går under.

Bare ordet kan tale oss til fornuft,

Bare kjærligheten kan vinne over hat,

Bare poesien kan bane vei

Inn til menneskenes hjerter.

Jeg gir en ring i pant på ordet

Som velsigner barnet.

Jeg lærer å se skapelsen på nytt,

Og vil synge om navnet

Så lenge jeg lever.

BLA

Bla i boken, finn ordene, du,

Bla til du møter det rette.

Poesiens under er gylne ord

Som vokser i våre hjerter.

Bla gater av gull, og åker og eng

I solskinn fra himmelhavet.

Bla til du møter en virkelig venn

Med visdom og åpne armer.

Bla til du vet at kjærlighet

Er grønn og frodig som våren.

Bla til jorden blir ny igjen

Og lyser som gull i din åker.

ORD

Jeg la ordene inn i boken,

Og tenkte å være trygg.

Ta vare på alt som skal forgå.

Det evige fører oss frem i lyset,

Der nåden er stor, og veien bratt.

Ordene former den minste,

Og gir oss et nytt hjerte med grønne knopper,

Som skal spire evig og fortelle

Om alle veiene til de evige boliger,

Der poesien er navnet

Som venter vår sjel med jubel.

Vi blir født på nytt av dette ordet

Som helbreder og tar imot oss

Med åpne armer.

  

REISE

Jeg reiser nordover.

Det er en viktig reise for hele livet.

Jeg vil fange stemningsbilder, inntrykk

Jeg kan ta med.

Jeg reiser gjennom Gudbrandsdalen,

Gjennom Dovre og Trøndelag.

I Namdalen finner jeg fred

I susen av elveosen.

Jeg møter fossen, og ser toget som en strek

Oppover, mot Saltfjellet

Og helt til Narvik.

Her er et bra nedslagsfelt for hobbyfiskere.
Turistene strømmer til Lofoten,

Og drar opp fisk etter tur.

Her er nok å ta av.

Jeg reiser riksveien, og passerer porten

Til det hemmelige eventyrlandet,

Som åpner seg mer og mer

Mot en vidstrakt Finnmarksvidde

Som slutter ved Tanas bredd,

Der folk padler og ror

Fra grensestolpe til grensestolpe.

Da må en ha tunga beint i munnen.

FJELLHEIMEN

Når fjellheimen åpner seg,

Vil jeg stige inn.

Når vannfallene blir temmet,

Kan jeg gå tørrskodd

Til venneflokken på andre siden.

Europas høyeste fjellrygg

Måler seg i vinden.

Her klatrer folk fra hele verden

Og stuper med flyvinger

Som ørn og ravn.