 |
| M.Skjelbred-ill. |
*P4.
ORD
Ord
som tenner lys
Er
som varme mennesker,
Som
øyner og hender,
Som
synger i kor
Om
livet,
Om
alt som er født på jord.
Ordene
er en ny skapelse.
De
åpner porter,
Og
gir oss et navn.
Vi
er som ordet,
En
brikke i setningen
Som
forteller steg for steg
Om
opphavet, om Gud.
FLY
Jeg
bærer et håp
Om
en evig forvandling,
Om
fjell som blir til åker
Og
mennesker som får vinger.
Jeg
ser fly over alt,
Og
nye fly letter fra jorden
Og
flyr med våre lass av drømmer
Til
en øy i havet
Hvor
tiden er en evig kilde
For
kraft og lys.
Jeg
tror det nytter
Å
samle krefter til et nytt kapitel
Om
livet som skaper liv
I
lyset av en evig vår.
Jeg
tror på skapelsen og ordet
Som
ekko fra kirketårnet
I
himmelens katedral.
SKRIVE
Jeg
skriver ikke mer nå,
Men
ordene skriver meg hele tiden,
Og
banker og banker navnet
I
steintavler.
Jeg
har sluttet å skrive brev,
Solgt
alle skrivesaker
Og
rensket på loftet for en ny tid.
Spor
i vegger og tak
Blir
visket ut.
Jeg
er lammet av larmen i verden,
Og
hører skriket fra havet.
Jeg
kan ikke hjelpe med ord,
Men
ordene kan skape nye mennesker
Som
elsker navnet.
STERKT
LIV
Alt
er intenst. Stillhet og larm vekker oss.
Men
vi kan ikke unnvære søvnen,
Og
alle må ha mat.
Rom
blir til gjemmeplasser,
Og
hver reiser til sin by for å bli synlige.
Bare
ånden sprenger grenser
Og
slipper fanger fri.
Vi
bygger jernhus, vi bygger i fjellet
Katakomber
og kirkerom.
Vi
klarer ikke se at veien smelter uten ord.
Vi
lever uten adresse, og ber
For
en kald verden.
Vi
kjenner trykket fra knusemaskinene
Og
låser døren.
Vi
har ingenting å miste.
FRA
HELE VERDEN
Fra
hele verden kommer en gryende optimisme.
Natten
har måne, dager har år.
Kanskje
vi drømmer vårt eget liv?
Verden
består av fordrevne, og land i krig.
Fra
hele verden kommer bekjennelsen.
Ordet
forvandler livet, og skaper alt nytt.
Kanskje
vi må lære å elske,
Lære
å brenne mørket, så alt blir lys?
Kanskje
vi må se vennlig til naboen,
Som
er vår bror?
Kanskje
vi får en ny årstid
Med
kronblad, og eventyr
Med
ringer i vannet?
Kanskje
vi får se Gud?
SKILLES
Vi
kan ikke skilles fra vårt eget,
Men
vi kan skilles fra livet.
Vi
kan sove oss våkne,
Men
vi kan ikke vekke opp døde
Til
et nytt liv.
Regnet
gråter i millioner år
Og
pleier jorden.
Menneskene
bygger et hjem
Og
pleier sine barn.
Når
tiden er inne, faller støvet i jorden,
Og
menneskene blir til et hus
For
ord og sakrament.
Og
vi elsker hverandre i evig kjærlighet.
Mitt
hus blir ditt hus over natten.
Og
verden blir forvandlet i ordet,
Som
gir oss alt.
ORDENE
Ordene
pleier og helbreder,
Vugger
meg i søvn,
Gir
nye krefter, og maler mitt liv.
De
skriver dager og netter
Inn
i min sjel.
Ordene
forvalter min kunst
Og
holder nøye regnskap.
Ordene
er løpesedler og vekslepenger
Mellom
mennesker på jord,
Åpner
dører, og tørker støv,
Og
lyser hele veien.
Ordene
er vakre som mennesker,
Vakrere
enn gravskrift til en helgen.
Ordene
er synlige som ånd og kraft.
De
ønsker oss til lykke på reisen
Og
byder velkommen hjem.
Ta
imot mine ord. Ta imot navnet,
Plant
frø, og elsk så lenge det er tid.
Gi
deg selv som løsepenge,
Skriv
livet i kjærlighet,
Så
alle søsken kan se at du lever.
Bygg
bruer over alle grenser.
Lys
verden med ord.
DITT
ORD
Fjorden
er min bror.
Havet
er mi mor.
Jeg
er født i vannbadet
Og
lyser som en lanterne.
Jeg
er født i ordet,
Og
ror min båt til åpent hav.
Jeg
reiser over alle grenser
Som
lys i ditt ord,
Og metter dine barn
Med honning. |
| Foto-ill. |
No comments:
Post a Comment