 |
| Israel-foto-ill. |
*P7.
FRED
Sett
deg rolig ned
Og
betrakt boligen.
Se
deg i speilet,
Og
tenk på noe vakkert.
Jeg
ser ut av vinduet
Og
vender blikket mot hagen,
Med
blomstrende epletrær.
Ingenting
forstyrrer meg nå.
Jeg
følte meg så rolig,
For
rommet var fylt av fred.
Jeg
følte en dypere stillhet,
Og
merket at jeg ikke var alene.
Jeg
erfarte fredens puls.
Og
stillheten omkring meg
Kom
meg i møte.
Og
vi var sammen for hverandre.
Rommet
ble dekket av lys,
Og
jeg oppdaget noe viktig:
At
freden strømmer gjennom sinnet.
Og
han som sørger for oss når vi sover,
Vil
sørge for oss hele veien.
Å
erkjenne dette, er begynnelsen
Til
å se Gud - i naturen.
Jeg
kan rydde rommet
Og
erfare stillheten som en kraft til velsignelse.
Vårt
hjerte kimer for fred.
I
BEGYNNELSEN
I
begynnelsen var ordet.
I
begynnelsen var kjærlighet.
Men
langsomt ble verden lagt i ruiner,
Og
lyset fikk ikke rom.
I
begynnelsen var luften rein,
Så
kom det et veldig brus.
Og
havet fosset inn over land
Og
gjemte menneskene.
I
begynnelsen var graset grønt,
Og
alle mennesker hadde et navn.
De
levde av visdommens druer
Og
hadde et evig håp.
I
begynnelsen var ordet.
I
begynnelsen var åkrene modne,
Og
alle kunne spise seg mette.
I
dag dør folk på grensen.
KROPP
Kroppen
min er ingen setning,
Ingen
tekst i boken.
Kroppen
er bare et skall, en rustning
For
den lange reisen.
Alle
leddene er bundet sammen
Som
ord til en historie om kjærlighet.
Kroppen
blir fylt av nåde,
Som
lyser hele veien.
Ordene
er min kropp som svinger seg
Gjennom
tid og rom.
Med
små skritt går ordene til huset,
Som
snart er ferdig.
LYKKE
Den
som ønsker lykke,
Ønsker
sannhet og fred.
Denne
lykken renser oss
Og
gir evig liv.
En
må lære forskjell på rett og galt,
Lys
og mørke.
En
må lære å se skjønnhet
Før
en kan dømme hva kunst er.
Lykke
er ingen maske,
Men
en kostelig gave.
Kom
avsides og hvil dere,
Se
stjernene som blomster,
Se
storheten i skaperverket.
Prøv
å mål ditt eget liv
Med
en sommerfugl.
Den
som har evnen til undring,
Kan
møte Gud.
Å
bli klar over seg selv,
Er
den høyeste grad av lykke.
Et
menneske må se begynnelsen
Før
alt blir stillhet.
Enhver
som søker lykke,
Vil
finne den før solen går ned.
HUSET
Jeg
kjenner huset mitt.
To
etasjer, og mange rom.
Bekken
sildrer ved siden,
Og
kildevann har jeg nok av.
Huset
er mitt liv, mitt hjerte.
Når
navnet er oppløst i mold,
Er
nåden synlig.
Alle
som banker på, vil slippe inn.
Den
som søker mitt hus, er mine venner.
I
en hjelpeløs alderdom
Er
huset mitt rette hjem.
Og
englene holder vakt
Til
frihetsklokkene ringer for de utvalgte.
Og
jeg er en av dem. |
| Foto-ill. |
No comments:
Post a Comment