ORDENE EROBRER – Poesi 2015-12 *P1 – Sigve Lauvaas

Ordene erobrer-Ill. av Monet

ORDENE

EROBRER

VERDEN

Poesi 2015-11

Sigve Luvaas

Nobel Forlag

^^^^^^

Negev-Ill.

  

*P1.

SEKUND

Hvert sekund er en dag for din klokke,

Hver dag er et år i din bok.

Jeg er grepet av livet og lyset

Som speiler ditt hellige ord.

Hvert sekund er en spire til kornet

Som metter hvert barn på jord.

Hvert menneske vokser i styrke

Av brødet du gir til din bror.

Hvert sekund forstummer i havet.

Og tidens filmrull tar slutt.

Det evige sekund er en gave

Til alle Guds barn på jord.

Hvert sekund er lys fra din himmel,

Et kjærkomment åndedrag.

Men når åkeren din blir til aske,

Vekkes døde fra graven opp.

RISP

Det risper i skaresnø,

Og skisporet risper på vidde, i fjell.

De unge risper i lia.

Og småbarna leker med kjelke og brett,

Og glir over alt.

Det risper og roper i snøen i kveld,

Og stavene griper i skaren.

Nå våkner alle som sover søtt

Til skifest og rispeføre.

Og sola blinker i fjellet.

  

ORDENE EROBRER

Ordene er blodet i mine årer.

Natt og dag blir jeg erobret av ordene

Som flyr med vinden, og treffer min sjel.

Ordet vekker barnet, og roper navnet.

Ordet favner menneskene

Og løfter oss fra mørket til lyset.

Hver dag er ordene i min nærhet.

De griper meg og fører meg frem på veien

Til de levendes land.

TID

Tiden forandrer menneskene.

Og tiden er i evig forandring.

Vi blir gamle før vi har lært hva tid er.

Vi slutter oss til morgenlyset

Og ønsker tiden velkommen.

Vi kranser tiden med mange gjøremål,

Men ett er nødvendig:

Å leve i lyset.

Tiden gir oss lyset, så vi kan leve evig.

Lyset og tiden bor i oss

Og former vårt liv.

Tiden kommer fra begynnelsen

Og følger oss til verdens ende.

Tiden er en venn. Den gir håp for livet.

Snart møter vi oss selv i døren.

Tiden har innhentet oss.

Vi har ikke mer å si hverandre,

Og står ved Davids po­­­rt.

BARE ORD

Jeg kan ikke stå her og glane,

Jeg har ikke mer å si.

Ordene går i sin bane,

Og stuper mot hjertet mitt.

Jeg siler det vakre og lyse,

Og veier mitt gull i dag.

I morgen får ordene vinger.

Jeg takker for alt jeg har.

Ordene yngler i verden.

De kommer og går med kraft.

Ordene lyser i stuen min

Og søker sin sjeleskatt.

Bare et ord, kan gi oss håp.

Et ord kan være kjærlighet.

Ordene gir oss ånd og liv

I navnet som lyser i evighet.

HELE TIDEN

Gradvis går det mot vår.

Tiden er i rute, uansett.

Det er en gammel visdom,

At hele tiden er en del av oss.

Mister vi tiden,

Blir vi mer og mer usynlige,

Og gradvis blir vi dekket over,

Og drømmene er borte

Som dugg for solen.

Hele tiden kommer spørsmålet,

Hvem jeg er? Hvor jeg går?

Tiden går med meg.

Vi er forlovet i kjærlighet.

M.Skjelbred-Ill.