ORDENE EROBRER – Poesi 2015-12 *P6 – Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

*P6.

TURLIV

Det begynte for hundre år siden.

Folk rodde ut til øyene.

De gikk tur til Vågakallen.

Folk søker det vakre.

De elsker naturen vår, som er prisgitt været.

Turliv i Lofoten har alltid bydd på utfordringer

Og nytelser.

På helgelandskysten bugner det av utsiktspunkt

Og personligheter.

Naturen er fargerik, som folket.

Vandringsmannen oppdager skatter på veien,

Og forteller ingen om skjønnheten

Som får sjel.

PULS

Ordene er livets puls.

Ord er ånd.

Ordene beveger oss,

Og gjør blinde seende.

Det finnes en måte å lytte til fjellet.

Det finnes en måte å lytte til ordene.

Når vi lytter, blir det høytid.

Ordene vekker oss.

Lytt til Beethoven, og du vil finne en tone

Som bærer hele verden.

Lytt til ordene, og du vil se lyset.

Ord er lys og levende steiner.

Vi kan bygge liv av ord.

Og ordene eksisterer som en gave,

Som hender og føtter, som puls.

Ordene er vårt liv.

HØST

Ordene går mot høst,

Bladene flyr,

Fargene gjemmer seg,

Bølgene slår,

Ordene blir til støv.

Ordene forviller seg

Inn i en skog av lauv.

Ordene smuldrer opp,

Og tæres bort

Til en vev av mold.

Setninger blir oppløst i ord

Som vinden tar med seg.

Ordene flyr

Med skjelvende kropp

Til de blir støv igjen.

FREMTID

Fremtiden er nå.

Jeg testamenterer dem

Til de utvalgte

Med fletter og langt hår.

Fremtiden lever i oss,

Og går fra far til sønn,

Fra generasjon til generasjon.

Fremtiden er våre øyner, vårt håp

Om å se, oppdage, erobre.

Fremtiden er en eiendom

Vi aldri klarer å eie helt.

Den er som et luftslott, en speiling

Som går ett med havet.

Fremtiden bøyer oss til å se veien.

ORDENE

Ordene kommer som grønne trær,

Som skog i blomst.

Ordene treffer meg som lyden fra et klaver,

Som sonater av Beethoven og Brahms.

Ordene er latter og lett musikk

Fra en levende verden.

Ordene gjør oss til mennesker,

Og feier jorden.

Når jeg lukker øynene, er ordene med meg.

De lyser av høysang og tempel,

Og vandring gjennom dager og netter

I to tusen år.

Ordene tilgir, men glemmer ikke.

De favner meg, og bor i mitt hjerte.

Ordene dufter appelsin og fersken,

Og er jevngamle med skapelsen.

Ordene vugger meg i søvn,

Og våker over meg om natten.

Velsignet er hvert ord fra de hellige

Fra begynnelsen.

FAR VÅR

Far vår, er navnet ditt.

La meg få se ditt ansikt.

Løft meg opp på fjellet,

Og gi meg et rom med stjerner.

Far vår er ordet.

Det skaper, og velsigner menneskene.

Ordet gir løfter om fred,

Men krigen herjer.

Tal i din visdom, vår far.

Og favn de vergeløse i ditt hus.

Gi fred i vår tid, og velsign Israel.

Og la ingen bli tilbake.

M.Skjelbred-ill.