POESI UTEN GRENSER – Poesi 2015-11 ’D5 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D5.

STILLHET

Stillheten overdøver meg,

Gjør meg lydhør, mottakelig.

Stillheten åpner porene i huden

Og gjør meg vakker og lett.

Jeg svever i en annen virkelighet

Og bebor rommet.

Ingen dører er stengt.

Jeg har evighetens nøkler i hjertet,

Og beveger meg uten lyd,

Som et bilde på vei til tv-skjermen.

Stillheten favner meg

Som en mor favner sitt nyfødte barn.

FLAGGET

I dag vaier flagget

Og gløder i rødt, hvitt og blått.

Flagget serverer hele historien:

Grunnloven, frigjøringen,

Og alle fødselsdager.

Hvert menneske i Norge er i flagget,

De er skrevet inn og velsignet.

Fra hver talerstol 17.mai

Blir vi minnet om hvor vi hører til, og hvem vi er.

Til slutt kommer millioner fra andre land

Til våre grønnkledde daler og fjell.

Og alle synger med i koret

Ja, vi elsker.

Det er flagget som holder oss sammen,

Og det er språket og skaperverket

Som gjør oss til den vi er.

Gud velsigner barnet med sang og jubel

For flagget og fedrelandet.

Og ordet favner alle

Med inderlig kjærlighet

Fra nord til sør.

  

TIDEN

Tiden renner i årene,

Puster i lungene,

Mater oss med himmelsk melk,

Bader oss i olje og hellig vann.

Tiden soler oss, favner oss, -

Og tar oss til seg helt

Når tiden er inne.

Tiden renner som en bekk

I samme tempo, og fyller våre kar

Igjen og igjen, så vi vokser

Og kan se fjellene i horisonten

Og himmelbuen som en bro

Til en ny virkelighet.

Tiden tar oss med

Lenger og lenger ut i periferien,

Så vi kan lære stillhet og storm,

Ensomhet og sorg.

Tiden seiler som en gud

Over oss og i oss,

Og varer og varer til tiden er inne

Og det endelige flyter ut

I det uendelige.

KLÆR

Vi kler oss i lette kjoler

Som blafrer i vinden.

Bladene blafrer i sol og vind

Og åpner våre øyner for skaperverket.

Vi blafrer i båten til Øya,

Til hytteparadiset.

Vi blafrer med lette kjoler og skjørt

Til en annen verden.

Ungdommen blafrer lett som blader og strå

Og svinger seg i valsen.

De blafrer forbi på stien til Jotunheimen,

Rondane eller Glitretind.

Livet er som et eventyr, at jeg lever.

Og klærne gir farge til kroppen

Som snakker i blafrende toner til alle,

Som en fugl på vei til sitt rede.

INGENTING

Ingenting varer evig.

Om du er hos meg nå, eller langt borte,

Beror på avstand og tid.

Jeg kan ikke fange deg, favne deg for evig.

Men du kan bo i mine drømmer,

Være med i tankene dag og natt, så lenge jeg lever.

Du er et slags paradis, men jeg kan ikke nå deg.

Du er der bare, som en slags kjærlighet

Som overgår alt, en favn som gir meg energi.

Ingenting er som den åpne døren, pusten av honning.

Ingenting er som den vi elsker som sitt eget.

Inni meg er jeg som i et annet land, der du er min.

MUSIKK

Musikken er så stille.

Stillheten vekker meg til musikk.

Jeg hører latter i skogen, toner i trær,

Melodier i fjellet, strenger i vannet.

Musikken tar i meg, som mørke og lys,

Som blomster og lauv, som stillheten.

Den driver meg til å lytte, føle, smake.

Og jeg strekker meg etter preludiet.

Musikken kommer vidåpen

Og svaler kroppen, og åpner sjelens dører

Så jeg kan se notene som ansikter

Og kjenne smaken av honning og melk.

Musikk, musikk, instrumenter, landskap.

Hele skaperverket synger, og jeg er stille,

Og undrer meg på hva som er bakenfor alt.

Jeg undrer meg på ordet som ser oss.

Alt stopper uten musikk, uten liv

I de tusen fioliner, som spiller i orkesteret.

Uten innsekter, fugler, blomster og trær, 

Faller sceneteppe. Og alle barn dør.

Foto-Ill.