Powered By Blogger

Sunday, 10 May 2015

POESI UTEN GRENSER – Poesi 2015-11 ’D8 *Sigve Lauvaas


Glede over våren-Ill.



'D8.
FEI FOR DIN DØR

La rommene feies,
Og fei for din dør.
La frøposen ligge til våren,
Og plant ditt frø.

Gå varsomt mellom trærne,
Og kjenn at du er fri.
Lær deg å elske naturen,
Og lev i din tid.

Gå langsomt over jorden,
Så noen kan se.
Du er jo en glødende stjerne
Som lyser fred.

Fei skap og skuffer for masse,
Og tenn et bål.
Fei i ditt edle hjerte,
For nå er det vår.


BESØK

Bor det noen hos deg?
Jeg så et ansikt.
Det gled forbi min dør,
Og jeg var alene hjemme
Og gråt.

Det dreier seg om å leve.
Jeg så en mann.
Kanskje var det best han gikk forbi,
For jeg trenger ingen mann,
Og jeg er døv.

Kanskje er døren lukket,
Viss jeg banker på.
Naboen kan ikke språket mitt,
Men prøver å forstå,
Og jeg skjelver sånn.

  
LYSET

Lyset er kommet tilbake.
Lyset får komme inn.
Jeg har ventet lenge på lyset,
Og fornekter ingen ting.

Jeg byr deg en kopp med kaffe,
Jeg byr deg litt av hvert.
Du kommer med lyset en morgen,
Og strander på Kobbeskjær.

Velkommen. Jeg feier gulvet,
Og maler en kaffetår.
Det vanlige går i rute,
Men lyset er livets mål.

Med lyset har jeg en kjærest,
En venn jeg kan holde av.
Du lys over alle himler,
Gi meg en nådig grav.


STIEN

Jeg følger deg på stien.
Du går over vidden, og fjellet,
Over grensen,
Og finner en venn.

Jeg følger deg i mine tanker,
Og ser deg i drømmer.
Du bygger et hus med mange rom,
Og utvider slekten.

Du bor i det landet, og har det godt.
Og ingen i verden kan klage.
Du fikk oppleve freden,
Og bygget et hjem.

Og livet ble fylt med sang i ditt hus,
Og grensene brøt du ned.
Snart smelter vi sammen på denne jord,
Og hjertene kimer fred.


VÅKNE

Jeg kan våkne om natten
Og ord blir til tekst.
Myriader av perler lyser
Og blinker i poesi.

Livet blir brettet og utlagt
Som sjel og klær.
Håp om en liten bauta
Får sokkel og spir.

Ordene renner i årer
Og blander seg til en deig.
Snart kommer hvite stråler
Og lyser ditt navn.

Jeg sitter i gullkledd åker
Og plukker korn til brød
Jeg blander minner og nordlys
Til lengtende poesi.

Jeg prøver å skrive ordet,
Og ender med nåledikt.
Jeg maler med tegn og bilder
Og bretter livet ut.

Om natten ligger jeg våken,
Fylt med nåde og kraft.
Forvandlingen åpner for syner,
Musikk og stjernedans.


TROMPET

Se, skjønnheten går over jorden.
Syngende svanepar.
Lyset svøper livet med fryd.
Trærne klapper, nikker og ler.
Solen er mild som et eventyr,
Og bruden sover.

Sommeren banker på
Og vekker alle med fuglesang,
Og blomstene bruser av fryd.
Jorden er velsignet.
Og trompeten toner i paradis
Til ære for barnet.

Trompetblomst-Ill.


No comments:

Post a Comment