POESI UTEN GRENSER – Poesi 2015-11 ’D9 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D9.

DET VAKRE

Det vakre har rom i sjelen

Og bor i oss år etter år.

Det gir oss et liv med drømmer

Som lyser mot vår.

Det vakre er omriss av dager

Og ansikter, smil i smil.

Et hjerte som favner med ømhet

Er kilden til min poesi.

Det vakre har rom i rommet

Og øver oss alle å se.

Vi lukter, kjenner og smaker

Den verden vi kjennes ved.

Det vakre er kjærligheten

Som blomstrer i hver en knopp,

Og lyser over hele jorden

Som sjel i en barnekropp.

MOR

Hun holder sitt barn

Tett til sitt bryst.

Huden er myk og frodig,

Som kjærlighet.

Barnet hviler i favnen

Til en mor som elsker sitt barn.

Og himmelens klokker kimer

For mødre i alle land.

Så ditt korn i jorden,

Og lys av liv.

En mor som kjenner barnet lever,

Er rikere enn Salomo.

KJÆRLIGHET

Den som har kjærlighet i sitt hjerte,

Har myke og varme hender.

Den som rører ved barnet,

Kjenner ange av honning og melk. 

PROFET

Å være profet i verden,

Er å tale mot strømmen,

Og heise flagg.

Å være den minste i Israel,

Er større enn å bestige Glitretinden

Og Himalaya.

Å være lepper for Herren,

Fyller livet med kraft.

Profeten er rør fra kilden, et lys

I en vanskelig tid.

Å være profet, er å puste

Ånd over døde bein.

Å forkynne Guds stemme i verden,

Skaper liv i ørkenjord.

Profeten bærer glør til bålet

Som varsler om livet ditt.

Profeten er fløyte og himmelstormer,

Og du er arving til landet

Som lyser i blått.

MUSIKK

Skal vi spille musikk,

Spille med farger og glass?

Skal vi våkne av drømmen,

Og spille fiolin og trompet?

Skal vi spille livet i rute

Til neste dag, -

Og våkne med dogg i håret

Og kjenne at det er vår?

Skal vi spille med hjertestrenger

Og holde oss fast i et tre,

Og speile livet i stjerner

Og drømme om en fargerik verden,

Uten krig og sult,

Der alle kan være venner

Og leve i kjærlighet,

Og elske ordet – og lyset

Som gav oss alt.

DANS

Vi danser.

Vi har hverandre.

Vi slukker lyset,

Og danser til vi dør.

Vi danser og danser

Til vi blekner

Og beina ikke bærer oss.

Vi danser på gamlehjemmet

Og kikker på solen

Og glemmer at vi snart skal dø.

Vi danser og stammer navnet

Som opplyser verden.

Vi danser under flyktige skyer

Og bøyer oss for vinden.

Vi danser langsomt, og svetter

Perler på kinn.

Vi danser uten smerter,

Og glemmer at vi er en skygge

Av livet, en skygge av alt.

Vi danser til solen daler,

Og døden henter sin brud.

Vi danser den aller siste dansen,

Og glir over grensen.

Vi glir i lyset,

Gjennom porten til paradis.

TIDEN

Tiden siver bort som luft.

Luften skaper figurer

Som lener seg mot hverandre.

Tiden holder oss fast i sitt nettverk

Av usynlige tråder.

Tid og luft holder jorden sammen

Med skulpturer av mennesker

Som tikker i hele skaperverket

Og gir seg selv.

Tidens ekko hjaler i fjellet

Og setter spor.

Tiden lyser veien - i måne og sol.

M.Skjelbred-Ill.