 |
| M.Skjelbred-ill. |
*P3.
VEIEN
Livets
vei er fylt med vardesteiner
Som
viser retningen frem
Til
en evig plattform med sol og sommer.
Veien
kan være tårnefull og bratt,
Og
mange veiskiller gjør turen vanskelig.
Men
vardesteinene forteller om landet
Med
de evig grønne marker.
Der
er åkeren alltid moden for høst.
Og
hvert korn vitner om livet.
Langs
veien er hvileplasser og vardesteiner
For
trette mennesker som søker friheten
Under
blå himmel.
Fra
topp til topp langs leia
Får
en ny energi til å gå videre -
Til
himmelporten åpner seg i det fjerne
Og
roper navnet.
DRØM
Over
alle grenser går drømmen
Og
speiler livet, bretter ut bilder
Fra
tidens vugge, som farer som lynet
Og
griper om seg med himmelkrefter
I
en mørk kjeller, i en mørk natt.
Drømmen
åpenbarer det skjulte
Og
holder sjelen levende
Som
en blomstrende hage, en oase
For
messe og hellig fred.
Drømmen
er grunnfjellet i ditt liv.
UTEN
GITAR
Jeg
synger uten gitar,
Ser
livet omkring meg og synger
En
hymne for lyset og språket
Som
gir oss alt.
I
tiden er skatten blitt evig,
Og
livet er blitt til en sang.
En
sol for de svake og sterke
Skal
lyse for alle i dag.
Det
gnistrer i stjerner, min kjære.
Jeg
synger ditt magiske smil.
Du
kommer på rasteplassen
Og
spiller gitaren din.
SOMMER
Det
ånder av sommer,
Og
vinden er sval. Det ånder av liv
Over
skjelvende vidder.
Og
livet er lett, for Vårherre har sett oss
Og
taler sitt språk.
Det
ånder av liv over Jæren i dag,
Og
lykken er kommet nær.
Den
som elsker en sommerfugl
Synger
i kor: Velsignet er barnet
Og
grønnkledde åkrer,
Og
alt som er født på jord.
Og
svalene synger, og vipa ler.
Vi
lever i dag – av kjærlighet.
Vi
lever og bygger reiret i kirkeveggen,
Der
glasset er malt som et vintre
Fra
Edens hage.
Vi
synger i kor over lyset
Som
gav oss en far og en mor.
KØ
Vi
står i kø – for å betale,
Vi
står i kø på trikken.
Ordene
står i kø for å slippe til.
Vi
ville så hjerne vært til stede,
Men
avstanden hindret oss,
Havet
stod i veien.
Vi
gikk med vinden
Og
ble til en grå masse.
Vi
står i kø for å være like de andre.
Vi
rekker ut våre hender
Og
hjelper de som roper høyest.
Vi
hjelper i flokk.
Men
en dag blir vi oppspist av køen.
De
er blitt så mange.
De
har sluttet å rope om hjelp,
De
krever alt.
Og
vi som gav dem alt må flytte
Til
en øy i havet.
POESI
Jeg
lever. Poesi er liv.
Ordene
ånder i meg, de lyser
Og
ber om stillhet.
De
strekker seg ut i mørket.
Og
alt blir lyst.
Ordene
overvinner døden,
Og
tar oss i forsvar.
Ordene
favner oss og gir oss kraft
Til
å overvinne det jordiske jaget
Som
roper i årer og nerver.
Jeg
lever i tidens puls.
Jeg
er en blodåre som lever
Av
kjærlighetens frokostblanding
Som
jeg får, helt ufortjent.
Jeg
lever av nåden i ordet.
NATT
Jeg
ser lyktestolpene best om natten.
Jeg
lever ved en lyktestolpe
Og
drømmer om å overleve veien til Paradis.
Jeg
er et bortkommet barn, en vandrer
Som
går aleine på en ukjent vei.
Men
lyset gjør veien fremkommelig,
Og
jeg går med friskt mot hver dag.
Om
natten sover jeg i veikanten,
Og
hører flydur ved morgengry.
Det
er noen som ikke kommer fort nok frem.
Nettene
sprenger alle grenser.
Friheten
er ubeskrivelig. Her er jeg i verden
Som
et gullfrø – til ingen nytte
Før
forvandlingen skjer.
JAG
I VIND
Vårt
rastløse jag i vind
Fører
oss til bålet.
Vi
trenger å varme oss litt,
Vi
trenger en bekreftelse
At
vi er i samme slekt, i samme båt.
Vi
farer som skygger over jorden
Og
søker lyset, søker åpne hender,
Og
roper etter den levende
Blant
de døde.
Vi
søker etter bildet, etter navnet,
Så
vi kan vite hvem vi er.
ORD
Jeg
leter etter de rette ordene
Og
søker lyset.
Jeg
leter i skumringen med lykt,
Og
roper i fjellet.
Du
som ser alt og kjenner mitt ansikt,
Du
som kan åpenbare ordene:
La
dine ord bli lys i min sjel.
La
meg få tydelige signal, at du hører meg.
La
meg slippe å vente
Til
øynene blir blasse,
Og
jeg ikke klarer å gå til vinduet.
Jeg
leter etter ord som passer
I
skriften som renner ut til hele verden
Gjennom
uforklarlige kanaler.
Jeg
vet at ordene har et ansikt i ditt lys.
La
meg få se dine ord.
Du
er mitt vitne over alle land og hav.
Ditt
språk lyver ikke.
Din
visdom er min styrke, mitt liv.
Når
jeg mumler, er du min tolk.
POESI
Det
er en gåte
At
ordene har en himmel, et ansikt,
At
ordene bor i oss, og er en del av kroppen.
Det
er et mysterium at ordene smaker.
Jeg
er et fattighus, og blir fylt av skatter
Fra
poesiens ufattelige rom,
Som
har andre dimensjoner enn vi ser
Med
vårt blotte øye.
Poesi
er hjertespråk, en åndelig fyllmasse
Med
årer av gull, sølv og edle steiner.
Poesi
er blomster og lys i sjelens katedral. |
| M.Skjelbred-ill. |
No comments:
Post a Comment